Trenger oppbevaringsskapet ventilasjon?

Trenger oppbevaringsskap ventilasjon fra et sikkerhetsrisikoperspektiv? Følgende forklaringer er gitt i flere vanlig brukte standarder.

Basert på formålet med lagringsskapet -4 (å oppnå en brannmotstandsvurdering på minst 10 minutter i tilfelle brann, slik at personell kan evakuere eller bruke brannslokkingsanlegg), fastsetter NFPA 30 at lagringsskap ikke kan ventileres, men samtidig sier den at dersom det er behov for ventilasjon inne (som av reguleringsmyndigheter, skal det ledes til et trygt sted eller et utendørs behandlingssystem), men det bør ikke påvirke brannytelsen til oppbevaringsskapet.

EN14470-1 spesifiserer at oppbevaringsskap skal utstyres med luftinntaks- og utløpsporter, som kan føre til eksosbehandlingssystemet, og krever også at ventilasjonssystemet oppfyller minimum 10 luftskifter per time. Samtidig kreves det at luftinntaket og -utløpet til oppbevaringsskapet kan lukkes automatisk når temperaturen når 70 ± 10 ℃.

Selv om FM6050 ikke spesifiserer ventilasjonskrav, krever det testing av oppbevaringsskap i henhold til EN14470-1 (inkludert ventilasjonssystemer).

UL1275 krever kun at oppbevaringsskap må utstyres med ventilasjonsgrensesnitt.

I henhold til den australske standarden AS/NZS 2243.10 er ventilasjon generelt ikke nødvendig med mindre det er nødvendig for risikokontrolltiltak. Hvis ventilasjon brukes til risikokontrolltiltak (som for flyktige stoffer, svært giftige stoffer eller etsende stoffer), må den slippes ut til et trygt utendørs sted. Luftkanalen må ha samme brannmotstandsgrad som oppbevaringsskapet. I tillegg må hvert oppbevaringsskap være individuelt ventilert for å hindre sammenlåsing og spredning av brann.

Oppsummert angir den europeiske standarden EN14470-1 og den australske standarden AS/NZS 2243.10 klart (eller under visse forhold) behovet for et ventilasjonssystem for å kontrollere risikoen for kjemikalielekkasje i oppbevaringsskap. NFPA 30 fastsetter fra et brannforebyggende perspektiv at ventilasjon ikke er tillatt. En hovedårsak til slike forskjeller er kostnadene. Dersom både krav til ventilasjon og brannvern er oppfylt, er slike brannsikre skap vanligvis dyre. Ser vi på det fra et risikokontrollperspektiv, viser den første ulykkestilfellet at dersom oppbevaringsskapet har et effektivt ventilasjonssystem, kan det forhindre at brennbare væskeoppbevaringsskap tar fyr og eksploderer. Derfor mener jeg personlig at behovet for ventilasjon bør baseres på risikovurdering, som å utstyre effektive ventilasjonsanlegg for brannfarlige væsker og svært flyktige giftige/ætsende stoffer, og håndtere disse som viktige kontrolltiltak. 

Vanlige problemer ved bruk av oppbevaringsskap. På grunn av dagens krav i Kina om lagringsskap som skal kobles til avgassbehandlingssystemer, har mange selskapers laboratorielagringsskap sine ventilasjonssystemer koblet til enheter som aktivert karbonadsorpsjon eller spraytårn for VOC-behandling. Men samtidig medfører det også følgende typiske risikoer.

·Flere skapluftkanaler er koblet til hovedrøret og går inn i avgassbehandlingssystemet, men risikoen for tilbakeslag og sammenkobling er ikke vurdert.

·De fleste luftkanalene er laget av ikke-metalliske materialer (som PP-rør), noe som resulterer i utilstrekkelig brannmotstand og utgjør en risiko for statisk elektrisitet.

·Selv om det er et ventilasjonssystem, er effektiviteten til ventilasjonssystemet dårlig, og det er fortsatt en sterk lukt når det åpnes. Utformingen og beregningen av ventilasjonssystemet har ikke vært godt utført.

·Oppbevaring er ikke standardisert, og inkompatibiliteten mellom kjemikalier har ikke blitt vurdert.

Oppsummer

1. Det kreves en systematisk strategi for styring av kjemikalielagringsskap, som tar hensyn til både avgassbehandling og de nye sikkerhetsrisikoene som kan oppstå.

2. Oppbevaringsskap som lagrer brennbare væsker bør jordes til statisk elektrisitet så mye som mulig, mens andre typer lagringsskap kanskje ikke vurderer statisk elektrisitetsjording fra et risikoperspektiv.

3. For svært flyktige giftige og etsende stoffer anbefales det å bruke et ventilasjonssystem som et risikokontrolltiltak for å forhindre dannelse av eksplosive miljøer og personeksponeringsrisiko etter lekkasje.

4. Det anbefales å utføre tilsvarende systematisk prosjektering for ventilasjonsanlegget, inkludert viftevalg og luftmengdeberegning.

5. Etter å ha lagt til et ventilasjonssystem til lagringsskapet, kreves det en systematisk risikovurdering for å identifisere relevante farer og kontrollere eventuelle nye risikoer som kan oppstå